Engstlig ? Ta frem tigeren i deg og vis litt tenner !

Share
Print Friendly, PDF & Email

15% av alle nordmenn lider av kronisk angst.Innvandrere som enten er mine venner eller var pasienter sier at de aldri har opplevd et samfunn preget av så mye angst og selvkritikk som i Norge.Selv innvandrere som kommer fra  dikaturer i Øst ,krigsområder i Afrika eller   kriminelle områder i Latin-Amerika sier at det er mindre angst der enn hos norske menn og kvinner.Deres dom er: «dere får ikke lov å vise følelser».Noe vi skal lære ?

.

Så hva har jeg lært av  slike mennesker mennesker,  av smarte forfattere, foredragsholdere og besøk til mange land om angst? Angst er et

Naturlig god ?

Naturlig god ?

naturlig instinkt som sier at noe er galt. Men hvorfra kommer det? Fra deg som dyreart.!! Jeg vet at mange intellektuelle og dypt religiøse mennesker har motvilje mot å se seg selv som et dyr, men erfaring og sunn fornuft tilsier at det er slik. Problemet er at det moderne ,urbane mennesket som er dressert via den urbane politisk korrekte væremåten  og som heller ikke lenger omgås dyr i naturtilstanden  ikke lenger opplever hvordan dyr reagerer i naturtilstanden ,derfor ser de på sitt dyriske jeg med forundring and ofte redsel.

Bønder og mennesker som eier hunder og katter kan  se mer av det naturlige; men også de omgir seg med dyr preget og formet av mennesker ;likevel er de bedre stillet enn de som aldri har hatt dyr.

Hva med dyreforskere som omgås laboratoriedyr? .Deres dyr er så langt fra det naturlige at forskningen oftest må ansees helt irrelevant for det naturlige.

Unaturlig forvirret?

Unaturlig forvirret?

Det som gjenstår av mennesker som kan noe om dyr er dyrefotografer, jegere og dyreforskere som lever sammen med dyr som en del av en vill flokk. Fra disse lærer vi at jorda er bygget opp på universelle prinsipper for eksistens; og ett fundamentalt prinsipp er spis eller bli spist. Dette er innebygd i vår biologi ,ja i alle dyrearters biologi: Enten blir du mat eller så blir andre din mat .Men det er ikke hensiktsmessig at alle rovdyr får sin middag, derfor har vi et tre løsninger på problemet om å bli mat eller ikke.

Problemet løses i naturen ved å slåss for sitt liv, flykte eller de mest nedverdigende ,men tidvis effektive: Å spille død.

Alle tre situasjoner er ledsaget av opphisselse og varselsignaler som forteller oss at ting kan ende forferdelig galt. Varselsignalene er frykt! Du kan ikke unngå frykt. Det er din innebygde varselsignal om skal du kjempe er frykten for at dette går galten viktig drivkraft for å øke aggresjonsnivået enda noen hakk. Og det er frykten som driver en til å flykte enda fortere .Og det er frykt som lammer offeret når kamp og flukt er umulig og presser til å spille død; den ”lammende frykten”.

Alle disse reaksjonene er ferskvare i naturen. Det skjer i øyeblikket og deretter er det over. Enten overlever man eller som blir man mat. Det er slik naturen har laget det .

Men så kom mennesket!

En datamaskin til besvær?

En datamaskin til besvær?

Når mennesket kom inn som dyreart vet ingen med sikkerhet, vi vet bare at vi er ulike andre dyr på ett vesentlig punkt: Vår hjerne er så utviklet at vi kan trosse den naturlige orden og skape vår egen verden på tvers av naturens orden; men vi har enda ikke løst problemet med å være dyr .

Vi har fortsatt flukt, drap og spille død som en del av vårt repertoar! Men vårt samfunn er laget slik at vi legger lokk på dne naturlige adferden. Gjennom religion, etikk, politikk og lov systemer forsøker vi etter evne å hemme disse instinktene ved å si at vold er ondt, flukt er Ok og spille død er edelt/godt og fint.Det sies at den vise, kloke og edle skal heller død for fellesskapet fremfor å slåss mot overmakt.—–unntatt når det er krig. Men dessverre—da forherliger vi vold.

Dette viser at vi ikke har kommet til fornuftige løsninger fordi forherligelsen av det milde, snille og politisk korrekte under enhver omstendighet  går på tvers av biologien.

Når problemet ikke løses der og da blir problemet værende som et minne ditt dyriske instinkt prøver å løse og du fortsetter å slåss mot minner og flykter fra minner og spiller død i forhold til minner om vold og trusler. Dette skaper en biologisk meningsfylt handling men den fører ingen steder hen fordi reaksjonene er ment å være ferskvare.

Du blir da det vi kaller enten hatefull (slåss mot minner om en fiende) eller engstelig (flykter fra minner om en fiende). Disse reaksjonene blir

Prison for godhet ?

Prisen ved å være underdog ?

dessverre ikke løst i det moderne samfunn på en biologisk hensiktsmessig måte, derfor blir mennesker hengende etter fordi de ikke får lov å løse de i biologisk riktig tidsperspektiv ;enten ved sosial lovgiving, krav til adferd eller fordi vi pålegger oss reaksjonsmønstre vi mener /tror er nyttige eller moralske.

Det hadde selvsagt vært ideelt om alle mennesker levde etter samme adferdslover og ikke opptrådde provokativt eller voldelig ;men slik er ikke planten jorda. De som da lider er de som ikke får lov å ta igjen eller kan flykte eller de som ikke tør å sette grenser og vise sinne. Det blir derfor et spill mellom Upperdog” og ”Underdog”.  Upperdog finne i to grupper:De som gis rettigheter til å herske på vegne av fellesskapet slik som statens lovgivere /advokater ol.og som i de fleste tilfeller klarer rollen uten å skade andre,men bare utfører sin oppgave.

Den andre og langt verre gruppen er det med de som gir seg selv rollen som Upperdog .Disse mener de har rett til å mobbe , utøve vold vold og skade andre .Blant disse finner vi samfunnets «pest» : sosiopater og psykopater som liker å skade og forøve vold.Mot disse har samfunnet ennå ikke funnet god motgift,Men du kan finne motgiften.Mer om dette neste gang

Kilde: Professor Peter A Levine Ph.D : In An Unspoken Voice: How the Body Releases Trauma and Restores Goodness.North Atlantic Books, Californian

Copyright Bjørn J Øverbye 2016

Disclaimer

 

Share
Posted in Diverse.

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.